
Fløystadfjellet kraftverk
På disse sidene har vi samlet fakta om det mulige vindkraftverket i Tingvoll. Bli kjent med eventuelle ringvirkninger, og få oversikt over hvilke økte inntekter lokalsamfunnet kan forvente dersom kraftverket blir realisert.
Kraftverket vil, dersom prosjektet blir godkjent av kommune og myndigheter, være lokalisert i fjellområdet Fløystadfjellet-Kamsvågfjellet.
Det er vanlig at samfunnet rundt bekymrer seg for hva et vindkraftverk vil ha å si for naturen og for livet til innbyggerne. Derfor er det viktig at vi henter inn kunnskap om både positive ringvirkninger og negative konsekvenser, slik at alle parter har informasjonen tilgjengelig før det blir tatt en beslutning om utbygging.
Bli med inn i Lista vindkraftverk
- Flere i lokalsamfunnet var bekymret da det ble snakk om kraftverket. De var redde for at det skulle bli store naturinngrep og støy, sier Heimvoll, som har bodd her hele livet.
Selv om han ser blinkene fra vindturbinene fra stuevinduet sitt på kvelden, hører han ikke lyden. Til det er avstanden for stor. Kåre jobber som tekniker i vindparken på Lista som stod ferdig i 2012. Nå viser han frem hvordan området ser ut i dag.
Alt om kraftverket
På disse sidene kan du lese informasjon om ringvirkninger for kommune og lokalsamfunn ved en eventuell utbygging.
Vi har samlet fakta og kart som viser hvor stort et eventuelt prosjekt blir, og hvor kraftverket er tenkt plassert. Vi har også laget illustrasjonsbilder som viser hvordan området kan se ut med vindturbiner. Se visualiseringer i "Slik kan det se ut".
Du kan også lese om grunnene til at kraftverket planlegges i akkurat dette området, og hvilke vurderinger som er gjort hittil i prosjektet.
Utbygging vil skape positive ringvirkninger
Det vil bli konsekvenser for natur og lokalmiljø hvis man bygger ut. Men et kraftverk vil også kunne skape flere nye arbeidsplasser i Tingvoll, og inntektene til kommunen vil øke. I sin tur kan det bety nye muligheter og fremtidsutsikter for bygdene rundt anlegget.

Kraftavtale med industrien
Norge har historisk sett vært et land med kraftoverskudd og lave kraftpriser, noe som har vært et konkurransefortrinn for kraftkrevende industri. Lave kraftpriser har gitt industrien et lavere kostnadsnivå. Dette fortrinnet må vi beholde i fremtiden. Samfunnet vårt skal elektrifiseres, og dersom vi ikke bygger mer kraft vil kraftoverskuddet forsvinne, og kraftprisene vil øke. Kraftprisens betydning for industrien er stor, og uten nye langsiktige og gunstige kraftavtaler innen 2030 risikerer man tap av industri og arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Vindkraft på land er den billigste formen for ny fornybar energi, og kan gi lavere kraftpriser for industrien i Norge gjennom slike langsiktige kraftavtaler.

Kommunale inntekter
Prosjekter, slik som dette kraftverket, vil kunne gi betydelige årlige inntekter til kommunen gjennom hele konsesjonsperioden på 25-30 år. Dersom en utbygging blir vedtatt, kan pengene dekke kostnader til for eksempel bygging eller vedlikehold av kommunale veier, eller dekke utgiftene til å drive eller etablere flere sykehjemsplasser.

Verdiskaping i anleggsfasen
Når et vindkraftverk skal bygges ut, blir det behov for nye veier og ny infrastruktur. Kraftverket vil ha en estimert investeringskostnad på 1,5 milliarder kroner. Erfaringer fra andre prosjekter viser at rundt 30 prosent av dette er kostnader knyttet til anleggsarbeid som kan gjøres av lokale, regionale eller nasjonale aktører.

Verdiskaping i driftsfasen
Et vindkraftverk krever regelmessig service og tilsyn. Det kan betyr flere lokale arbeidsplasser. For et kraftverk med ca. 15 turbiner, vil det anslagsvis kreve cirka 3-4 ansatte. I tillegg vil det være behov for både produkter og tjenester som kan handles lokalt gjennom driftsfasen, og på Lista vindkraftverk i Farsund har vi gjennom 12 års drift erfart at betydelige andeler av de årlige driftskostnadene går til lokale eller regionale aktører.

«Fond» for lokale formål
I tillegg til eiendomsskatt og produksjonsavgift tar Regjeringen sikte på å innføre en ordning hvor utbygger må sette av 0,2 øre per kilowattime av vindkraftproduksjonen til lokale interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging. Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Regjeringen har sagt at de vil komme tilbake med mer informasjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2024.

Øvrige offentlige inntekter
Prosjektet vil også generere ytterligere offentlige inntekter gjennom blant annet grunnrenteskatt og selskapsskatt fra selskapene som driver kraftverket, og vil variere med strømpriser og et eventuelt overskudd. Innmatingstariffer, det vil si det kraftprodusentene betaler for å mate inn kraft i et punkt i nettet, vil også gi penger i statskassen.
Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til fellesskapet tas i betraktning når en skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper når kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et "ja til utbygging" – det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.
Ofte stilte spørsmål
Vil mer vindkraft på land gi lavere strømpriser?
Mer kraftproduksjon inn i et kraftsystem, vil gi lavere strømpriser, hvis alt annet er likt. En THEMA-rapport estimerer norske kraftpriser ville vært fra 25 til 74 øre/kWh høyere uten vindkraftproduksjon i 2022 (1). Dette innebærer at en typisk husholdning ville betalt mellom 4 000 og 11 800 mer for strømmen i 2022 uten vindkraften, avhengig av hvor i landet man bor (2). Flere analytikere og rapporter konkluderer med at vindkraft reduserer kraftprisen, og i et intervju med E24 i 2022 sa energiforsker Magnus Korpås ved NTNU at «Å bygge ut vindkraft på land vil garantert gi et strømprisfall, og er vel det mest effektive langsiktige tiltaket jeg kan komme på for å få ned strømprisene» (3). I hvilken grad strømprisene reduseres kommer an på hvor kraften produseres, hvor mye som produseres, og hvordan kraftsituasjonen i det aktuelle området er.
- Kilde: https://www.fornybarnorge.no/contentassets/d2fed3a2af1149fa8c1d33e0bfedb229/priseffekten-av-vindkraft_updated-2023.pdf
- Basert på årlig elektrisitetsforbruk på 16 000 kWh i gjennomsnitt per husholdning.
- Kilde: https://e24.no/energi-og-klima/i/7dEy59/vindkraftbygging-ebbet-ut-kunne-gitt-stroemprisfall